Cerebellar hypoplasi er en sjelden nevrologisk sykdom som kan ramme dyr, spesielt husdyr (hunder og katter). Årsakene til sykdommen er medfødte – det vil si at pasienten er født med tilstanden – og et av de første tegnene på en katt med mangel er mangel på balanse de første månedene. Men er hypoplasi alvorlig? Hvordan er det å leve med et kattedyr som har sykdommen?

Selv om tilfeller er sjeldne, fant vi en kattunge som ble diagnostisert med cerebellar hypoplasi og som har fått all nødvendig omsorg fra familien: Nala (@ nalaequilibrista ). For bedre å forstå hvordan patologien manifesterer seg og hvordan rutinen til en katt uten balanse fungerer, utarbeidet vi en spesiell artikkel om emnet.

Cerebellar hypoplasi hos katter: hva er det og hvordan påvirker det dyr?

Cerebellar hypoplasi - også kalt cerebral hypoplasi - er en sykdom karakterisert ved medfødt misdannelse av lillehjernen. Organet er plassert mellom hjernen og hjernestammen, og er ansvarlig for å koordinere bevegelser og balanse mellom kattedyr. Det vil si at dette i praksis er en sykdom som etterlater katten uten balanse og uten motorisk koordinasjon.

Hovedsymptomene på tilstanden er:

• Ukoordinerte bevegelser
• Vanskeligheter med å stå på alle fire
• Overdrevne, men ikke veldig presise hopp
• Sjelving avhode
• Hyppige endringer i holdning

Årsakene til problemet er vanligvis assosiert med kattepanleukopeniviruset, som overføres fra mor til foster under svangerskapet. Ved cerebellar hypoplasi manifesterer katter vanligvis sykdommen i de første månedene av livet.

Nalas historie: mistanken om og diagnostiseringen av sykdommen

Ikke bare navnet på katten Nala, i referanse til karakteren til Løvenes Konge, viser sin viljestyrke til å overleve! Laura Cruz sin kattunge ble reddet fra gatene omtrent 15 dager gammel, sammen med moren og tre brødre. "I min første kontakt med henne var det allerede mulig å oppfatte at det var noe annet, siden hun var mindre fast enn brødrene sine og ristet mye på hodet", sa veilederen. Til tross for den første mistanken, var det først etter de første skrittene at alt ble klarere: «Da brødrene begynte å ta de første skrittene, var det tydelig at noe var galt, for hun kunne ikke gå uten å falle til siden og labbene hennes var rister for mye.”

Etter å ha innsett at det var en katt uten balanse og at den hadde skjelvinger i potene, bestemte læreren seg for å ta Nala til en nevrolog, hvor det ble utført nevrologiske tester og en behandling med kortikosteroider. begynte å se det ble bedre. «Legen hadde allerede kommentert at det kunne være noe relatert til lillehjernen, men vi måtte gjøre behandlingeni noen uker for å være sikker. Det var ingen endring med bruken av medisinen og da vi kom tilbake til nevrologen gjorde han om prøvene og bekreftet at det var cerebellar hypoplasi.»

Diagnosen kom da Nala var to og en halv måned gammel. Denne kattungen ville ikke ha de samme bevegelsene som andre dyr, Laura bestemte seg for å adoptere henne definitivt. "Nå organiserer vi oss for å gjøre en MR og bedre forstå alvorlighetsgraden av cerebellar hypoplasi."

Hvordan er hverdagen med en kattunge med cerebellar hypoplasi?

En katt med cerebral hypoplasi trenger mer omsorg og oppmerksomhet, men kan leve normalt innenfor sine begrensninger og med noen modifikasjoner i i tilfellet med Nala, for eksempel, sier læreren at en stor bekymring for familien er at hun er en katt uten balanse og at hun ikke kan stå opp, med de fire bena hvilende på gulvet side til side og gjør noen ukoordinerte hopp Dette fører til at hun ender opp med å slå hodet ofte, så vi måtte gjøre noen tilpasninger som å sette skummattene på de stedene hun oppholder seg mest.»

Et annet spørsmål er at katten, i motsetning til andre kattedyr, med cerebellar hypoplasi kan ikke bruke søppelboksen fordi hun ikke har balansen til å gjøre sin virksomhet. «Hun bruker bind, gjør hennesengetid behov. Når det gjelder mat, kan Nala spise selv, og vi legger alltid igjen en gryte med tørrmat i nærheten av henne. Med vann er det mer komplisert, fordi det ender opp med å falle oppå pottene og bli våt, men vi gjør tester med vannfontener for tyngre katter.»

En katt uten balanse som Nala har de samme vanene enn noe kjæledyr. Hun liker poser, elsker å sove og har en seng for henne. Laura forklarer at alt må være på nivå med bakken, siden hun ikke kan hoppe og ikke engang har reflekser til å lande på føttene. "Nalinha lærte å tilpasse seg tilstanden hennes. Så hun går på toalettteppet alene, klarer å mate seg selv og hvis hun trenger noe, mjauer hun for å få oppmerksomheten vår! Hun klarer også – på sin egen måte – å bevege seg rundt for å lete etter oss rundt i huset. Hun er veldig smart!»

Akupunktur og veterinærfysioterapi har forbedret Nalas livskvalitet

Selv om det ikke finnes noen kur mot cerebellar hypoplasi hos katter, er det mulig å investere i behandlinger som garanterer pasienters velvære og forbedre deres livskvalitet. Veterinærakupunktur, så vel som dyrefysioterapiøkter, er gode allierte i disse tider. Nala har for eksempel vært under behandling og resultatene har vært svært positive. Dette er hva veilederen sier: «Vi begynte å legge merke til at hun viser seg å ha mer balanse, hun kan nå legge seg utenfalle sidelengs og noen ganger ta noen skritt (ca. 2 eller 3) før du faller. Hun kunne ikke gjøre noe av det før behandling! Hun er bare 8 måneder gammel, så jeg håper veldig på en bedre livskvalitet for henne.»

Å leve med en funksjonshemmet katt krever noen endringer i rutinen

Deaktiverte kjæledyr kan være veldig glade , men de endrer veilederens liv og trenger et rom som er fullt tilpasset deres behov. «Å tilpasse rutinen for å være sammen med Nala er ikke lett, gitt at hun ikke kan tilbringe mye tid alene, siden hun er avhengig av oss for enkelte ting. Når jeg trenger å tilbringe timer borte, stoler jeg på at moren min eller forloveden min blir hos henne. Å la henne være helt alene i lang tid gjør meg ikke komfortabel, da jeg ikke vet om hun klarer å drikke vann eller om hun tipper gryta og blir våt over det hele. Det er ingen måte å vite om hun vil være i stand til å nå toalettmatten for å gjøre forretninger, eller om hun vil ende opp med å gjøre det underveis og bli skitten.»

I tillegg til kjæledyrets avhengighet på eierne er det også viktig å tenke på situasjoner som reiser og helseproblemer. «I hennes tilfelle er en kattekastrering ikke bare en kastrering, for eksempel. Alt må tenkes gjennom og tilpasses med tanke på dets nevrologiske særpreg, og det er derfor jeg alltid konsulterer veterinærene.»

Til tross for utfordringene underveis, gir det å adoptere en katt - funksjonshemmet eller ikke -mye moro for hele familien. "Selv om jeg gjør alt som står i min makt for at hun skal ha en god livskvalitet, er jeg fortsatt veldig opptatt av hvordan jeg skal gjøre det så enkelt som mulig for henne, slik at selv med hennes begrensninger og hennes annerledes og veldig spesielle måte, har Nalinha det best mulige livet.!”