Har du noen gang lurt på hvordan en hunds anatomi ser ut? Det virker kanskje ikke slik, men den myke pelsen skjuler et komplekst og robust skjelett, med mye mer bein enn mennesker! Bare for at du skal ha en idé, mens et voksent individ har 206 bein, har en voksen hund mer enn 300 - men det stopper ikke der! Selv halen til dette dyret har ryggvirvler, og derfor, når det gjelder hunden, er skjelettet delt inn i flere deler: hode, nakke, torso, lemmer og hale. For at du skal være klar over detaljene om hundebein, sjekk ut denne artikkelen som Patas har utarbeidet for deg.

Anatomi av hunden har mer enn tre hundre bein!

Når emnet er hundens anatomi, bein endres i henhold til rasen og kjønnet til dyret. I gjennomsnitt har hunder 319 til 321 bein og katter har opptil 230 bein, mens det menneskelige skjelettet består av 206 bein.

En annen forskjell mellom hundens og menneskelige skjelett er i tennene: sammenlignet med menneskelig tannbue, er hjørnetennene sterkere og mer robust, med velutviklede hjørnetenner. En interessant detalj er at fordi de er firbeinte, er ryggraden til hunder (og også katter) en bro for å støtte hele vekten deres, mens ryggraden vår fungerer som en støttebase for å holde oss oppreist

Vanligvis sammensetningen av hundens anatomi er den samme for alle raser, men det er en kategori for hver type snuteparti: en brachycephalic rasehar en kort snute, mesocephalic er en middels snute og dolichocephalic er de lengste.

Virvlene i hundeskjelettet har fire deler: cervikal, thorax, lumbal og caudal

Hundevirvler er bygd opp av rare og uregelmessige bein, som går fra hodet til halen. Laget for å beskytte flere organer, hovedsakelig ryggmargen, støtter de hele vekten av dyret og er avgjørende for bevegelse og fleksibilitet.

I likhet med katter har de syv nakkevirvler, 13 brystvirvler, 7 korsryggvirvler og opptil 20 kaudale ryggvirvler. Men mens katter har mer fleksibilitet i ryggraden, bærer hunder mer fasthet. Hvis du er nysgjerrig på hvordan hundens skjelett er delt opp, sjekk ut listen nedenfor som viser hver enkelt:

• Hervirvler: er koblet sammen ved bunnen av nakken og inneholder del av scapula som er i thoraxregionen. I utgangspunktet er de den benete bunnen av nakken.
• Thoraxvirvler: med brystbenet nederst og thoraxen bak, disse komponentene sikrer ribbeina og organene i magen, samt skulderbladet. De er brede, motstandsdyktige og forbinder en god del av ribben.
• Lumbalvirvler: dette er den sterkeste og tykkeste delen for å støtte hele vekten av hundens ryggrad (av denne grunn, det er mer utsatt for beinproblemer). De er de største ryggvirvlene iryggraden, i tillegg til å støtte korsbenet, som er trekantet med et sett av sammenvoksede ryggvirvler.
• Caudale vertebrae: er bokstavelig talt hundens hale. Antall bein varierer etter rase, og kan være fra fem til 20 ryggvirvler. De er koblet til ryggraden og er grunnleggende for å uttrykke hundefølelser, og er en forlengelse av ryggraden. Derfor er det ekstremt farlig å trekke i halen til hunden eller klippe den av estetiske formål - det kan påvirke bevegelsen.

Hundeskjelett: fremre lemmer begynner på scapula

• Scapula: støtter opptil 60 % av dyrets vekt. Scapula er et flatt bein som tillater ulike bevegelser av brystveggen, støtter musklene i regionen og artikulerer distalt med humerus.
• Humerus: betraktet som "hundeskulder". Det forholder seg proksimalt til scapula og distalt til radius og ulna.
• Radius og ulna: disse danner "armen" til hunden. Radius er posterior og ulna inferior. Begge er lange og støtter hverandre under bevegelse.
• Carpus, metacarpus og phalanges: carpus er håndflaten, metacarpus forbinder håndflaten og fingre og phalanges er tærne på hundens pote. Carpus og kutter har sesamoider, som tillater bevegelse. En hunds forføtter, som en katts, har fem falanger, fire lange og den femte liten, som en tommel. potene tilhunder er beskyttet av puter og de er klassifisert som et digitalt dyr.

Hundebein er motstandsdyktige i bekkenregionen

Bekkenlemmer støtter opptil 40 % av dyrets vekt og er mer robuste på grunn av funksjonen for å øke bevegelsen og kroppsstøtten. Den er delt inn i: bekken, femur, patella, tibia og fibula og tarsus og utover.

• Bekken: er bekkenregionen som dannes av bekkenets cingulum som har ilium, ischium og pubis. Den er ansvarlig for å fikse underekstremitetene og stabilisere bekkenbunnsmuskulaturen.
• Lårben: er et sylindrisk bein mellom bekkenet og kneskålen, som sikrer mer støtte til bekkenet.
• Patella: sett på som "hundens kne". Det er et kort sesamoidben som artikulerer distalt med lårbenet, og forbinder flere muskler i regionen.
• Tibia og fibula: er sammenføyd lateralt. Tibia er et langt, stort bein som lårbenet og dens funksjon er å overføre mekanisk kraft. Fibula utfører muskelfeste.
• Tarsus, metatarsus og phalanges: Akkurat som forpotene er tarsus håndflaten, phalanges er fingrene og metatarsus kobles til hverandre. I motsetning til forpotene har de ikke den femte falangen, men har negler fulle av keratin og dermis ved roten.

Hjørnetannskallen inneholder også flere hundebein

Hundens hodeskallehund består avmaxilla med underkjeven, en fortennende ben, ganespalte i området av snuten, nesene buet for å tillate passasje av luft, maxilla på hver side, frontal, interparietal, parietal, occipital og temporal bein. Sistnevnte har et temporomandibulært ledd, ansvarlig for å åpne og lukke munnen. I tillegg har hodeskallen et tårekrimalt bein for hvert av øynene og to trommehinner som beskytter hørselen.

Det er to faser til hundetann: en som utvikler seg mens han er valp og en annen som erstatter den. først mellom fjerde og sjette levemåned. De lange hjørnetennene brukes for å gjøre det lettere å tygge hundematen og resten av tennene brukes til å male maten.

Er skjelettet til en «pølsehund» annerledes?

Mye av nysgjerrighet ruller inn på hvordan skjelettet til pølsehunden ser ut. Tross alt tiltrekker den langstrakte overkroppen og korte bena, karakteristisk for rasen, mye oppmerksomhet. Imidlertid er anatomien til denne rasen, skapt av tyske jegere og utviklet for å jakte kaniner i huler (derav dette formatet), den samme som for andre hunder. Forskjellen er imidlertid i lengre rygg og kortere for- og baklemmer. Dachshunden er imidlertid utsatt for flere spinalproblemer, som dysplasi og "papegøyenebb" (spondylose).