La du merke til den nervøse katten? Dette er ikke alltid et advarselstegn, men det er viktig å være klar over fordi denne nervøsiteten i noen tilfeller kan være en refleksjon av kattehyperestesi. Dette er et sjeldent syndrom, men det kan påvirke din firbeinte venn av forskjellige årsaker og er vanligvis forbundet med atferdsendringer. Fordi det er en mer spesifikk sykdom og som få veiledere er klar over, intervjuet Paws of the House Carolina Bernardo, lærer for katten Ricotinha som gikk gjennom dette problemet, og veterinæren Luciana Lobo for å avklare tvil om felint hyperestesisyndrom.

Kattehyperestesi: hva er det og hva forårsaker dette problemet?

Kattehyperestesisyndrom er ikke et veldig vanlig problem, men det viser seg hos katter med muskelspasmer. Ifølge Luciana er roten til problemet ofte ukjent, men det kan ha en atferdsmessig, dermatologisk, nevrologisk og ortopedisk opprinnelse. "De mulige årsakene er: faktorer i miljøet som påvirker hypothalamus og det limbiske systemet, hyperaktive og nervøse katter, tørr hud, genetiske årsaker, stress, hudparasitter som lopper, sopp og skabb og til og med epilepsi", fremhever han. Selv om det er en sjelden sykdom, er det en høyere forekomst av kattehyperestesi i de hellige burmesiske, Himalaya- og abyssiniske rasene.

Katt med muskelspasmer: hva er hovedsymptomene på hyperestesifelina?

Så sjeldent det enn kan være, er det alltid greit å være klar over tegnene på denne sykdommen slik at diagnosen stilles så raskt som mulig. Dette er fordi sykdommen kan kompromittere hele livskvaliteten til dyret. Katten med muskelspasmer er det vanligste tegnet: ifølge veterinæren oppstår det når katten står stille og plutselig hopper og biter i ryggen som om den ble angrepet. Andre symptomer som også kan tyde på kattehyperestesi er:

• Nervøsitet

• Atferdsendringer

• Bevegelse av halen mens du prøver å slikke eller bite den la

• Løper rundt i huset som om de er redd

• Krøller huden på ryggen og blir irritert ved berøring i regionen

• Kan få kramper og spasmer

• Slikker mye korsryggen, anus og hale

• Pupillene utvider seg under anfall

• Uvanlige mjau

• Kan oppleve vekttap og til og med lemleste seg selv

Feline hyperestesi: kontrollkonsultasjoner hjelper til med diagnosen

Carolina Bernardo hadde allerede merket de ufrivillige spasmene på baksiden av kattungen en stund Ricota, men jeg trodde det var rent katteinstinkt. "Hun var heller aldri veldig glad i å klappe området rundt ryggen/rundt halen hennes og ville alltid bite meg når jeg klappet henne der. Men lette biter, som om de var en spøk, så jeg trodde aldri det var smerte, sier han. Under en kontrollfor å finne ut om Ricottas helse, oppdaget hun imidlertid sykdommen. "Det var første gang jeg tok henne med til en klinikk som spesialiserer seg på katter, og det utgjør virkelig en stor forskjell. Så snart vi kom, la veterinæren merke til at hun hadde spasmer og klemte regionen. Ricotinha reagerte umiddelbart, og så fortalte hun meg om kattehyperestesi”.

Hvordan diagnostiseres felint hyperestesisyndrom?

Ifølge veterinær Luciana, siden hyperestesi ikke har noen definert årsak, stilles diagnosen vanligvis basert på symptomene som katten presenterer i forbindelse med en rekke tester, som vil bidra til å utelukke andre sykdommer. For eksempel kan fysisk, nevrologisk, dermatologisk, hormonell, urin, blod og til og med røntgen av ryggraden bli forespurt. Med Ricotinha ba veterinæren om røntgen av ryggraden, men den identifiserte ingenting. "Hun sa at det virkelig er mange tilfeller der røntgenbildet ikke viser noe, men medisinering er nødvendig - fordi det er et syndrom som kan ha flere årsaker", rapporterer veilederen.

Feline hyperestesi: er en kur mulig? Forstå hva som kan gjøres

Dessverre finnes det ikke akkurat en kur for felint hyperestesisyndrom. Det som faktisk kan gjøres er å prøve å behandle årsakene til sykdommen, som vanligvis forbindes med en nervøs eller stresset katt. "OBehandlingen består i å redusere kattens angst og stress ved å skape et fredelig miljø. Riktig ernæring, konstant og riktig rengjøring av søppelkasser, matere og drikkere kan også hjelpe», fremhever veterinæren. I tillegg kan investering i miljøberikelse også være en god måte å fremme bedre livskvalitet for katten. I mer alvorlige tilfeller kan forskrivning av syntetiske hormoner og bruk av kontrollerte medisiner være nødvendig. Ricotinha startet for eksempel en behandling med sammensatt medisin to ganger daglig, som bør fortsette inntil videre: «Det er relativt fredelig, bortsett fra det normale stresset med å gi piller til katter, men her er det allerede en praksis jeg dominerer vi vil!".