Når vi tenker på helsen til katter, er det umulig å ikke snakke om mat. Den beste måten å sikre at kroppen til disse dyrene fungerer på er med mat. Katt kan finne alle næringsstoffene den trenger i denne typen mat. Det finnes flere typer fôr som oppfyller de forskjellige spesifikasjonene til hvert kjæledyr. Nyrefôr til katter kan for eksempel være indisert i noen tilfeller av nyreforandringer. Imidlertid kan prosessen med å gå over fra den ene til den andre være litt vanskelig, og det er avgjørende å vite hvordan du gjør det på riktig måte. Derfor har Patas da Casa snakket med veterinær Nathalia Breder, som har spesialisert seg på dyreernæring, og hun ga oss noen tips. Sjekk det ut!

Nyrefôr: katter trenger en medisinsk anbefaling før du starter dietten

Først av alt må du forstå hva nyrefôr for katter er og hva det er for. Ifølge eksperten er denne typen fôr for det grunnleggende vedlikeholdet av katter, men har noen begrensninger på mengde, typer proteiner og andre ingredienser. "De fleste nyredietter erstatter animalsk protein med planteprotein, og prøver å minimere fosforoverbelastningen i kroppen", avslører han. Videre forklarer Nathalia at selv om disse restriksjonene er nødvendige for å opprettholde kattens nyrehelse, er dette en diett som ikke er indisert for evt.endring i dyrets nyrer. "Det er faser der rasjonen anbefales, og bare veterinæren vil vite når den nye dietten skal starte", begrunner han.

Det er også verdt å nevne at nyrerasjonen for katter ikke skal brukes som en måte å forebygge, fordi det kan gi ubehagelige konsekvenser for den lodne. «Dette ville føre til nøyaktig det motsatte, og føre til nyresykdom.»

Kattemat: trinn for trinn om hvordan man gjør overgangen fra tradisjonell mat til nyremat

Ideelt sett under overgangsprosessen , katten har normal smak og appetitt, uten kvalmen som er vanlig ved nyresykdom. "På denne måten er sannsynligheten for ikke å korrelere fôret med ubehaget som føles under sykdommen større og suksessen med tilpasningen vil bli bedre", presiserer Nathalia. I tillegg anbefaler fagpersonen at veilederen bør blande kattematen i følgende forhold for å lette overgangsprosessen:

1. dag: 80 % av maten han allerede bruker + 20 % av nyrerasjonen.

2. dag: 60 % av rasjonen han allerede bruker + 40 % av nyrerasjonen.

3. dag: 40 % av rasjonen bruker han allerede + 60 % av nyrerasjonen.

4. dag: 20 % av rasjonen bruker han allerede + 80 % av nyrerasjonen.

5. dag: 100 % av nyrerasjonen.

Mia, Ana Heloísas kattunge, måtte tilpasse seg nyrene rasjon for katter. Finn ut hvordan det varprosess!

Da hun ble diagnostisert med nyreproblemer, måtte Mia, Ana Heloísas kattunge, bytte mat som en del av behandlingen. Ifølge veilederen var prosessen jevn, men hun godtok ikke den nye maten med det første. Først etter å ha snakket med veterinæren oppdaget Ana at den beste måten å gjøre overgangen på ikke er å assosiere nyreforet med kvalmen som katter vanligvis føler på dette stadiet av sykdommen. "De første gangene jeg tilbød dette fôret var alltid etter behandlingen med serum + medisiner mot kvalme eller etter medisiner som bidrar til å stimulere appetitten (alt foreskrevet av veterinæren)", avslører han.

Men da forholdet mellom nyrerasjonen økte, begynte Mia å avvise maten. For å reversere dette måtte Ana Heloísa bytte merke og velge et annet fôr til nyrekatter: «Nå spiser hun veldig bra og 100 % av nyrefôret. Som veileder er tipset å være tålmodig og være oppmerksom på tegnene som kattungen gir om den beste tiden å tilby maten.»

Viktige forholdsregler ved overgang til kattefôr med nyrefunksjon

• Du kan bruke nyreposen til å smaksette tørrfôret, eller tilby det separat;

• Fôret bør ikke introduseres i sykehusinnleggelsesmiljøet for ikke å korrelere smaken av produktet med øyeblikket av stress og kvalme;

• Husk at innføringen av fôrnyre bør gjøres når kattungen er stabil innenfor sykdommen;

• Kylling skal ikke under noen omstendigheter brukes til å smaksette fôret, da kyllingkjøtt har en høy konsentrasjon av fosfor, som er akkurat det som unngås i formuleringen av nyrefôret. Frekvensen må overvåkes konstant hos pasienten.