Mange opplever at det er en vanskelig oppgave å ha en døv hund. Ettersom hundens hørsel – en av dens hovedsanser – er svekket, er endringer i rutine og behandling nødvendig for god sameksistens. Men til tross for utfordringen, kan hver veileder lære å ta vare på en døv hund. Vil du vite hva tegnene på døvhet er, hvordan øret til en døv hund fungerer og hvordan det er å leve med en hørselshemmet hund? Sjekk det ut nedenfor!

En hunds øre: forstå hvordan hundehørsel fungerer og hvordan døvhet oppstår

En hunds hørsel er en av de mest raffinerte sansene. Vet du hvor mange ganger flere hunder lytter enn mennesker? Mens vi fanger opp lyder som når 20 000 Hz, fanger hundens hørsel opp til 60 000 Hz! Hundens øre fungerer slik: lydvibrasjoner kommer inn i øret, passerer gjennom mellomøret og når det indre øret, hvor disse vibrasjonene oppfattes og lyden dannes, slik at hunden kan høre. En døv hund kan ikke fange disse vibrasjonene.

Døvhet hos hunder kan være medfødt – født med hunden – eller ervervet – utviklet gjennom hele livet av faktorer som sykdommer (for eksempel valpesyke), infeksjoner (som mellomørebetennelse) og aldring (hørsel hos hunder går tapt med alderen). Døv hundehørsel kan fange opp få lyder (delvis døvhet) eller ingen lyd (total døvhet). I tilleggI tillegg kan døvhet være ensidig (kun i det ene øret på hunden) eller tosidig (i begge ørene).

Hvordan vite om hunden er døv? Kjenn til de vanligste tegnene på døvhet

Tegnene på døvhet hos hunder varierer avhengig av opprinnelsen. Vanligvis vil den døve hunden ikke reagere og samhandle mindre. Noen veiledere synes til og med at hunden er frekk, men faktisk hører han bare ikke på at du ringer. Det er vanlig at den døve hunden også sover mer. Sjekk ut noen tegn på døvhet hos hunder:

• Manglende respons på kommandoer
• Mindre interaksjon
• Rister ofte på hodet
• Smerte og svart voks i øret til en hund
• Tap av balanse
• Hund snur hodet til begge sider flere ganger (tegn på ensidig døvhet)
• Valper som tar tid å lære grunnleggende ting ( fordi kan ikke høre)

For å lære å se om hunden er døv, utfør en test hjemme: med hunden på ryggen, lag en lyd som å riste matskålen. Denne lyden produserer ikke mange vibrasjoner. Så hvis hunden ikke snur seg ved lyden, kan den være døv. Ta ham med til veterinæren for å utføre testen som nøyaktig bestemmer døvhet hos hunder for å bekrefte diagnosen.

Hvordan navngi en døv hund: assosier kjæledyrets navn med visuelle stimuli

Hvordan navngi en døv hund døv hundehøring tillater ikke å høre anrop og kommandoer,mange tror at det ikke er mulig å ta vare på en døv hund. Døve dyr trenger spesiell omsorg, men de kan lett komme overens med mennesker. Bare tilpass deg virkeligheten din. Den første vanskeligheten for de som har en døv hund er å lære å kalle dem. Hvis han ikke lytter til deg, hvordan kan han få oppmerksomheten din?

Metoder som bruker visuelle stimuli fungerer godt. Når du ringer hunden, bør du skinne et lys fra en laserlommelykt på en vegg i nærheten av hunden noen ganger. Med repetisjon og forsterkning vil han forstå at dette er din måte å kalle ham på. Bare pass på at lyset ikke kommer i direkte kontakt med hundens øye. Om natten kan du slå bryteren av og på for å få oppmerksomhet eller bruke en lommelykt. Hvis du er nær hunden, er det verdt å lage et spesifikt preg på dyrets kropp som den vil assosiere med navnet.

Å trene den døve hunden , bruk bevegelser , lys og belønninger

Selv uten en hunds hørsel kan døve dyr trenes. Døve hunder lærer å labbe, sitte og til og med hente ballen. I stedet for talekommandoer brukes visuelle kommandoer. Laseren tiltrekker dyret, så det er flott å vise hvor det skal gå for å hente ballen og peke på badet for eksempel. Visuelle bevegelser er enkle å forstå for hunder og kan kombineres med lys. For eksempel: når kjæledyret forstår gesten sombetyr "sitt" og utfør kommandoen vellykket, pek lyset mot hånden hans med labben for å signalisere at han fikk det riktig. Belønn også alltid med godbiter. Positiv forsterkning og repetisjoner er avgjørende for å trene en døv hund.

Fordi de har en skjør hunds hørsel, blir døve hunder skremt av intetanende berøringer

Selv om en spesiell berøring kan brukes for å få oppmerksomheten din, bør du unngå å ta på en døv hund. Siden det ikke har hundehørsel, merker ikke dyret når noen nærmer seg. Hvis noen berører ham fra ingensteds, vil den døve hunden bli redd. Derfor er det viktig å respektere plassen din. Hvis du er sammen med andre mennesker, gjør det alltid klart at hunden din er døv og derfor ikke må berøres.

Tilgjengelighet for den døve hunden: lær hvordan du bruker et identifikasjonshalsbånd, ringeklokke og interaktive leker

Hundehalsbåndet er et viktig tilbehør for enhver hund. For en døv hund er det enda viktigere. Å bruke halsbåndet med identifikasjonsskilt på turer er en måte å sikre at noen kan kontakte deg dersom kjæledyret blir borte. Skriv på den at det er en døv hund slik at den som finner den får vite denne informasjonen. Noen veiledere liker å sette en bjelle på halsbåndet til den døve hunden, da det hjelper å finne ham lettere. Å gå turer med den døve hunden ergrunnleggende, men alltid overvåke. Hundens manglende hørsel gjør at andre sanser som lukt og syn blir enda mer nøyaktige. Bruken av interaktive leker hjelper kjæledyret til å stimulere dets kognitive evner på en morsom måte.

En hunds manglende hørsel hindrer ikke kjæledyret i å bjeffe

Til tross for noen forskjeller i å leve med en døv hund, vet at han, som enhver hund, også bjeffer. Hundebjeffing er mer enn bare en lyd: det er en form for kommunikasjon og et kjæledyrs naturlige reaksjon. Derfor, selv uten hundehørsel, er han i stand til å bjeffe når han er spent, irritert, frustrert, glad... Den eneste forskjellen er at han ikke bjeffer som reaksjon på lyder, som hunder som bjeffer når de hører fyrverkeri.

Sannheten er at den eneste forskjellen mellom en døv hund og en ikke-døv er mangelen på hundehørsel. Selvfølgelig, for å vite hvordan man tar vare på en døv hund, vil veilederen trenge forskjellige metoder. Men til syvende og sist er den døve hunden like elskelig som enhver hund og kan ha et godt forhold til læreren.